Jeg leser "Øya" skrevet av Victoria Hislop. Inntrykket av boken etter å ha lest de 100 første sidene er at boka enda ikke er så spennende, men at den har godt potensiale for å bli kjempebra. Det har tidligere blitt gitt frampek i boken om ting som kommer til å skje.
Hittil har det ikke vært noen spesielle personbeskrivelser, men jeg har et eksempel på noe jeg synes var en god stedsbeskrivelse, på side 29: "I de nederste rommene i husene vokste det klynger med fargerike blomster i overflod , og i toppetasjene tøt fliker av tapet ut gjennom sprekker i de hvitmalte veggene. Mange av husnumrene var fortsatt synlige, og de falmede tallene - 11, 18, 29 - fikk Alexis til virkelig å innse at bak disse dørene, var det blitt levd virkelige liv. Hun ruslet trollbundet videre. Det var som å gå i søvne. Det var ikke en drøm, og likevel var det noe uvirkelig ved alt sammen."
