fredag 22. oktober 2010

Novellelesing

Når jeg nå har lest ett par noveller i høstferien, fikk jeg i oppgave å svare på noen spørsmål knyttet til novellene. Her er svarene mine:

Oppgave 1) Skriv et kort referat av novella "Det er enklast slik" av Oddmund Hagen.

Svar:
Novella ”det er enklast slik” handler om en gutt som blir beskyldt for noe han ikke har gjort. Å ha banket en annen. Både læreren, elevene som så på og rektor mener det er han. Historien ender med at han tar på seg skylda allikavel. Det er ikke mye som skjer i selve historien, men det har skjedd noe i forkant. Historien går framover ved at denne ”du”-personen forteller.

Oppgave 3)
Velg et kjent eventyr, for eksempel Rødhette, og skriv historien med en jeg-forteller. Du bestemmer selv hvem som skal være forteller: ulven, bestemor, mor, jegeren eller Rødhette. Eller du kan la fortelleren være en stein, en fugl, et tre eller noe annet.

Svar:
Jeg har stått her i alle de år. Jeg har sett mye rart opp igjennom årene, men jeg har aldri sett en så modig jente som jenta med den røde hetta. Jenta sto og snakket med en svær og grisk ulv som om det skulle være hvem som helst… Jeg har nemlig sett hvor farlig denne ulven kan være! Og maken til foreldre som ikke følger henne, ikke søren om jeg hadde latt min lille kvist vandret alene på den måten!

Oppgave 6)
Hvorfor blir Mai Britt kalt Prinsessa av Burundi i novella ved samme navn? Hvilke eksakte opplysninger får du om henne?

Svar: Hun spiser utrolig mye og hun jobber på et sted kalt "Hamburger Heaven." Hun er opprinnelig oppkalt etter en gullfisk kalt "Prinsessa av Burundi" som også spiste utrolig mye. Hun får et oppslag i magasinet KK der hun blir stylet og hun begynner å date en mann kalt Adam Bodor. Vi får ikke særlig mye mer eksakte opplysninger, men man kan tenke seg til mye og lese mellom linjene for å forstå hvordan hun er som person.

Oppgave 8)
Beskriv hovedpersonenes forhold til hverandre i novella ”Øyenbrynene hans vokser så vidt sammen…”

Svar:
Jeg tror hovedpersonene er kjærester. Mannen blir irritert over at damen analyserer han, jeg tror det er noe hun gjør ganske ofte. Hun stiller han også veldig mange spørsmål, mens mannen for det meste er stille, bortsett fra når han svarer. Det virker som hun kjenner han ganske godt: ”Hun vet at han aldri kommer til å stå, men det gjør ingenting. Hun vet at han lett blir deprimert og nervøs, og at han trenger henne, hun forstår det…”

Vi blogges!

mandag 18. oktober 2010

Stolt storesøster

Hei bloggen!
Dette er min historie om en person jeg står veldig nær.

Den lille, men samtidig så store gutten satt rett ovenfor meg. Hans nervøse grønne øyne så i mine. Jeg følte meg klok, litt som en mentor. Han hadde gruet seg til denne dagen, og nå var den her. I flere dager hadde han mast om at han ikke ville gå på skolen på akkurat denne mandagen, men han måtte selvfølgelig gå. Enten han ville eller ei. Han var god i fotball og godt likt blant kompisene, men slike oppgaver, visste jeg at han ikke likte. Han var akkurat som jeg hadde vært. Nervøs og redd for hva andre kom til å tenke. Jeg ga han en klem og ønsket han lykke til før jeg dro på skolen.
Da jeg kom hjem fra skolen den dagen, møtte jeg en helt annen lillebror enn jeg hadde forlatt før skoledagen begynte. Han var seg selv igjen og han var overlykkelig. Han hadde klart det. Han hadde holdt en framføring for klassen! Og jeg var stolt.

onsdag 13. oktober 2010

Forskjellen på å "vise" og "fortelle"

Hei kjære blogglesere!

Nå jeg nå trener på å bli en bedre novelleskribent, har jeg tenkt å demonstrere for dere hva som er forskjellen på og "vise" og å "fortelle" en hendelse.
Dette er hendelsen jeg skal vise: "Pizzaen smakte godt."

"Jeg sto på kjøkkenet å så på skjønnheten som la inne i ovnen og godgjorde seg. Den herlige mozzarellaen boblet på toppen. PLING! Pizzaen var ferdig. Jeg åpnet stekeovnen og kjente den herlige duften strømme ut. Jeg delte fort pizzaen opp i perfekte biter mens vannet rant i munnen. Jeg høvlet innpå. Det fyldige og herlige pizzafyllet berørte tungen min, og kjente at smaksløkene mine jublet. Vi hadde dekt pizzaen med de mest delikate ingredienser: pizzafyll, ost, mozzarella, en stor mengde kjøttdeig og en dæsj av den mest perfekte pestoen. ”Dette er den beste pizzaen noensinne!” ropte jeg"

Vi blogges!

mandag 11. oktober 2010

Å forstørre et øyeblikk

Hei bloggen!
I dette innlegget skal jeg vise dere hvordan man kan "forstørre et øyeblikk."

Øyeblikket jeg skal prøve å forstørre lyder slik: "
Du sitter på bussen på veg heim fra skolen en ettermiddag. Du er trøtt etter en slitsom dag på skolen, og du ønsker at det skal være stille rundt deg. Men så kommer to eldre damer på, og setter seg på setene rett bak deg. De er av den meget pratsomme sorten."

"Endelig på vei hjem. Jeg slengte meg ned på det første ledige setet jeg så, lente meg tilbake og lukket øynene. Endelig var det stille. Og jeg nøt stillheten. For jeg visste at når jeg kom hjem, ventet et lass med lekser, en skrikende lillebror og en masende mormor. Bussen stoppet med jevne mellomrom og slapp på nye passasjerer. Men på den fjerde stoppen, entret det to gamle damer. Og alle vet at gamle damer snakker. Hele tiden. De er kanskje verre enn de største sladder-tøsene på skolen min. Jeg ropte og ba inni meg om at de skulle sette seg bakerst i bussen. Men de skrøpelige damene satte seg på de ledige setene bak meg. De snakket om været, de nye billige varene på Rimi og om den nye trønderbunaden. Gamle mennesker er ikke akkurat de som hører best så de måtte nærmest rope til hverandre, selv om de satt rett ved siden av hverandre. Jeg prøvde til og med å høre på musikk, men ikke en gang det kunne overdøve dem! Nå begynte jeg å telle busstopper til jeg var hjemme.. Og når jeg endelig gikk av bussen syntes jeg nesten at det var bedre med en skrikende lillebror, en to gamle damer som ikke kunne lukke brødskuffa."

Håper dere likte det!


onsdag 22. september 2010

Blogg om blogg

Hei! I mitt aller første innlegg på bloggen vil jeg skrive om hva jeg vet om blogg fra før,hvilke blogger jeg leser og hvordan jeg vil at norskbloggene skal vurderes.

Jeg begynte vel å lese blogger for omtrent ett år siden, da jeg ble introdusert for en "gay-blogg" skrevet av Lars Tangen. Han var en blogger som var mye omdiskutert, men han lå på topplisten på blogg.no, som er en liste over de mest leste bloggerne. Jeg begynte å utforske de andre bloggerne på topplisten og fant mine favoritter. I dag, ett år senere leser jeg fortsatt blogger, selv om jeg aldri har skrevet selv. Noen leser jeg fordi jeg synes de skriver så utrolig dårlig, mens andre blogger leser jeg fordi de skriver utrolig bra og om saker som opptar meg.


Når det gjelder hvordan jeg vil at vi skal vurderes, synes jeg kanskje at du ikke skal gi karakter på hvert enkelt innlegg, men heller se på bloggen i sin helhet og gi karakter på den. En av bloggoppgavene kan være å skrive om noe som engasjerer deg og som du brenner for i samfunnet i dag. Det kan være litt alvorlige tema som abort, røyking eller voldtekt men også for eksempel fotball, skolepolitikk eller familien din.