Hei bloggen!
Dette er min historie om en person jeg står veldig nær.
Den lille, men samtidig så store gutten satt rett ovenfor meg. Hans nervøse grønne øyne så i mine. Jeg følte meg klok, litt som en mentor. Han hadde gruet seg til denne dagen, og nå var den her. I flere dager hadde han mast om at han ikke ville gå på skolen på akkurat denne mandagen, men han måtte selvfølgelig gå. Enten han ville eller ei. Han var god i fotball og godt likt blant kompisene, men slike oppgaver, visste jeg at han ikke likte. Han var akkurat som jeg hadde vært. Nervøs og redd for hva andre kom til å tenke. Jeg ga han en klem og ønsket han lykke til før jeg dro på skolen.
Dette er min historie om en person jeg står veldig nær.
Den lille, men samtidig så store gutten satt rett ovenfor meg. Hans nervøse grønne øyne så i mine. Jeg følte meg klok, litt som en mentor. Han hadde gruet seg til denne dagen, og nå var den her. I flere dager hadde han mast om at han ikke ville gå på skolen på akkurat denne mandagen, men han måtte selvfølgelig gå. Enten han ville eller ei. Han var god i fotball og godt likt blant kompisene, men slike oppgaver, visste jeg at han ikke likte. Han var akkurat som jeg hadde vært. Nervøs og redd for hva andre kom til å tenke. Jeg ga han en klem og ønsket han lykke til før jeg dro på skolen.
Da jeg kom hjem fra skolen den dagen, møtte jeg en helt annen lillebror enn jeg hadde forlatt før skoledagen begynte. Han var seg selv igjen og han var overlykkelig. Han hadde klart det. Han hadde holdt en framføring for klassen! Og jeg var stolt.
Hei Ane!
SvarSlettPersonkarakreristikken din var kjempe bra! Det var fine skildringer, og du skriver bra. På få ord fikk jeg mye informasjon om lillebroren din. Visst du skulle gjort blogg innlegget enda bedre kunne du utvidet øyeblikket litt.
Fra Mari (your best friend)
Veldig bra personkarakteristikk, skrildringene dine gjør at leseren kan se for seg denne situasjonen. Du er veldig kreativ og skriver utrolig bra! :)
SvarSlett- Helene
Meget fint innlegg, Ane
SvarSlettTusen takk alle sammen, dette var jammen meg koslig å høre dere ;-);-);-)
SvarSlett- Ane